Konsert med Broadway-repertoar.
Ja ja, det er kanskje noen i koret som har lyst til å synge dette, var nok min første tanke da jeg hørte igjennom dette. Førsteinntrykket var en mengde brokker som det var vanskelig å finne noen sammenheng i. OG I TILLEGG SKULLE ALT LÆRES UTENAT, OG ATTPÅTIL MED LITT KOREOGRAFI. Jeg tenkte nok at det her lå miner nok til å kunne sprenge koret.
Men som lojal korsanger prøver man jo å gjøre sitt beste, og med hjelp fra Kjetil og prosjekt-CD-en falt en og en bit på plass, og det ble gøy å synge. Og da koreograf Turid tilpasset bevegelsene til vår høyeste kollektive yteevne, var det et Kor med «GÅ PÅ»-humør som entret scenen. Alt ble ikke bra, men vi klarte å synge med humør, og det satte de fleste i salen pris på, såvidt vi hørte.
Sammen med korturen, ble dette en fin slutt på samarbeidet med Kjetil.
